Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri før har deltatt på Nordic Light i Kristiansund. Og jeg kjenner at jeg angrer litt. Etter to dager her oppe har det rett og slett neste blitt flaut å skulle si «Hei! Jeg heter Kine, jeg er fotograf, og jeg har aldri vært på Nordic Light før».
I løpet av disse to dagene har jeg ikke hørt et eneste foredrag om studioarbeid, bryllupsfotografering eller markedsføring. Jeg har ikke hatt en eneste samtale om utstyr, eller hørt et foredrag om det. Jeg har fått være med på noe større, noe virkelig betydningsfullt; jeg har fått bli kjent med enkeltindividets drivkraft og kunstneriske passion.
I går skrev jeg om opplevelsen av Nordic Light dag 1. Det er ingen underdrivelse å si at jeg ble regelrett overveldet, og dagen i dag var en svært sterk oppfølger til gårsdagens pangstart i min Nordic Light-karriere.
Det jeg synes er spennende og speiselt med Nordic Light er at jeg i liten grad føler behov for å skrive om hva de ulike foredragsholderne har snakket om, men jeg har et desto større behov for å forsøke å formidle hva jeg sitter igjen med etter å ha lyttet til ordene og sett prosjektene til presentørene.
Mening
Ordet jeg sitter igjen med inneholder så fantastisk mye. Visjoner. Formidlingstrang. Tolkningsgrunnlag. Hensikt. Drømmer. Inspirasjon. Alt smeltar sammen og driver hver enkelt av oss frem mot å foredle oss selv inn i egne prosjekter.
Inspirasjonen til å arbeide videre med fotografier i kortere og lengre serier kom tilbake da jeg i dag var innom en av utstillingene i regi av Nordic Light. I de to montasjene under må bildene sees på som et ektepar. De er ulike, men samtidig vil man finne likheter som trekker de to fotografiene mot hverandre i en symbiose.
Jeg har alltid hatt en fascinasjon for linjer og geometriske figurer. Det er spennende hvordan de samme linjene og fasongene kan finnes igjen i både naturlige og menneskeskapte former.
Momenter i løpet av dagen:
(Trykk på bildene for å se dem i full størrelse. Bruk piltastene til å navigere.)
I wanted to test an idea. It didn’t work out as I wanted it to, but I can at least say I tried.
I saw this flock of seagulls and I hoped they would fly over these threes. So I waited. And they did.
I just loved how the daughter would walk all straight and determined like her mother while the son was skipping over the road with his stuffed animal.
Relatert
