Island er et land jeg lenge har hatt lyst til å reise til. Jeg har mellomlandet der flere ganger, men aldri fått satt mine bein på utsiden av flyplassterminalen.
Hva det er som trekker meg mot Island? Det tror jeg må være den rå naturen. Det er karrig på Island, det er rått og det er overveldende vakkert. Øyas historie er også utrolig fascinerende, og det er virkelig spennende å stille seg selv spørsmålet «Hvorfor valgte folk å slå seg til her?» Hvorfor valgte et knippe mennesker å slå seg til på en øy hvor vulkanene når som helst kan svelge deg hel? Hvor beitet er sparsomt og klimaet nådeløst? Det er en stemning av urtid over Island. Stemmene fra fortidsmenneskene ligger fremdeles over øya.
På min reise til Island møtte jeg fantastisk mange fine mennesker, og to av disse var Ulrika (som tilfeldigvis også er fotograf (sjekk ut Moments in between for å se hva hun gjør), og samboeren hennes Joakim. Ulrika er, som meg, litt kattegal. Og litt gal sånn ellers også. Alt av ville innfall ble hun med på, og fotografhjertet mitt gledet seg.
Det var ingen tilfeldighet at jeg møtte Ulrika. Jeg reiste i utgangspunktet til Island for å delta på en workshop i regi av Juliana Wiklund (http://www.morethanwords.se). Hun skulle ha med seg et kjærestepar, som dessverre måtte avlyse. Sporty som hun er, meldte Ulrika seg som modell på null komma svisj, og dermed endte vi opp med å kunne fotografere verdens beste rødtopp i det karrige, grønne og jordtonefargede Island.
Ikke at du får sett noe av det røde håret i bildene under, vel og merke. Bildene under er tatt med et analogt kamera (Nikon f100), og sorthvittfilmen Delta 400.
Jeg. Elsker. Film.
Og jeg elsker Island.
Relatert
