Å leve alene må være en av livets største prøvelser når livet alene ikke er et valgt liv. Vi leser ofte om mennesker som er ensomme fordi de er alene, men også om mennesker som er alene, men allikevel ikke opplever en ensomhet. Vi leser om mennesker som ikke er alene, men allikevel er ensomme. Ensomhetsfølelsen er en subjektiv opplevelse. Kanskje er det flere som er ensomme fordi de ikke har valgt å være alene? Kanskje er det flere som er ensomme fordi de savner noe som ikke eksisterer?
Uansett er ensomhetsfølelsen stor hos mange.
I høst var jeg på WayUpNorth – Stockholm for å bli inspirert av noen av de største bryllupsfotografene i verden. Tema mange av foredragsholderne hadde valgt å rette fokus mot var øyeblikk og historiefortellinger.
En av foredragsholderne på Way Up North valgte å vise oss en gripende historie. En historie som kunne vært min egen bestemor da hun mistet min bestefar. Eller mamma det halvannet året hun levde etter at pappa døde. Det er en historie de alle fleste av oss kan relatere oss til. Kanskje har vi vært personen vi blir kjent med. Kanskje kjenner vi noen som er den personen vi blir kjent med.
Historien forteller om en hverdag jeg tror vi snakker for lite om.
A Life Alone by Maisie Crow from Andy Adams on Vimeo.
A story by Maisie Crow
Relatert
Hei Kine. Jeg ble veldig rørt av å se denne filmen. Den viser og sier veldig mye om livet etter du mister en du har vært med i mange år og plutselig er du alene. Tusen takk for å ha delt den.